Alltid beredt!!

At speiderlivet gir styrke
den saken er klinkende klar
man får en "plattform" å stå på
fra tidlige barndomsda`r.

Man lærer å elske naturen
og å stå på med godt humør
i knipa man trøster seg med at
"jeg var ute ei vinternatt før".

Til kretskonkurranser og leirer
og mang en speidertur
jeg har kjørt mine unger så lenge
og fungert som bakgrunnsfigur.

Når pølsene ligger igjen hjemme
og magen er slunken og sur
med fiskeboller i fruktsaus
blir du mett i Guds frie natur.

Og støvlene surkler i regnvann
og fyrstikkesken er våt
da samles man i skogens mørke
og "drar opp" en munnspillåt.

Ja, speider`n ble livet for mange
den reddet oss kanskje iblant
vi lærte å takle problemer
og venner for livet vi fant.

Jeg har min private leirplass
hvor jeg brenner mitt formiddagsbål
jeg koker meg kaffe og suppe
og setter meg nye mål.

Der oppe blant furutrærne
jeg synger,....og gråter en skvett
og til NYE livsoppgaver
er jeg fremdeles ALLTID BEREDT!!

Ulla-Mona

Diktet skrevet januar 1992